I Praha fantes bare Karlsbroen som bindeledd mellom bydelene Lillesiden og Gamlebyen frem til 1741. Bygget av sandstein strekker den seg 520 meter over elven Moldau og er med sitt utall av statuer et av Prahas mest besøkte turistattraksjoner. Her er bilder og beskrivelse av de forskjellige statuene.
Det var svenske Karl IV som bestilte broen som bærer hans navn og Peter Parler stod for det praktiske arbeidet. Legenden skal ha det til at mørtelen inneholder egg for å gjøre den sterkere, og hønsebønder over hele Tjekkia var glade for å donere sine salgsvarer for å få bygget denne handelsveien. Egentlig var ikke broen dekorert med noe annet enn et kors, men da noen satt opp statuen av St. Johannes Nepomuk i 1683 fikk folk vann på mølla og broen er nærmest blitt en spissrotgang mellom helgener og bibelske skikkelser.
I dag er broen en gågate. I tidligere tider derimot kunne fire vogner passere ved siden av hverandre og trafikken var etter sigende tett. Siden tidens tann og turisters hender tærer på statuene er mange av originalene flyttet til et lapadarium i Nasjonalmuseet.
Kristus mellom St. Kosmas og St. Damian: Det medisinske fakultet i Praha donerte denne kristusstatuen med medisinens helgener,
St. Kosmas og St. Damian, på hver sin side. Designet i 1709.
St. Václav (St. Wenceslaus): Hertugen av Böhmen ble drept i et plot lagt av hans egen bror i 935. I dag er han hele Tsjekkias helgen og hellige beskytter.
St. Viltus: Han var fra Sicilia og arbeidet med mennesker som led av epilepsi og nervøsitet. Ikke vet jeg om dette er grunnen til at han er helgen for dansere og skuespillere, men det er han altså.
St. Johannes av Matha, St. Felix av Valois og den hellige Ivan: Dette er Karlsbroens største statue. For å kjøpe fri kristne som var slaver under det tyrkiske riket grunnla disse tre Treenighetsordnen av tiggere. Buret i statuens sokkel symboliserer slavene.
St. Adalbert: For misjonærer var det helt vanlig å hugge ned eiketrær. Adalbert var som andre misjonærer og hugde løs. Ulempen var at hedningene tilba disse trærne som guder og ble derfor relativt mugne på på fyren. Den gang var dødsstraff helt stuerent og Adalbert ble derfor drept i 997 til tross for at han da var biskop.
St. Filip Benizi: Allerede som 19-åring tok Filip doktorgrad i medisin og filosofi. Litt senere fikk han noen beskjeder fra Jomfru Maria og ble med i en munkeorden. Da han reiste til Forli i Italia for å mekle i en konflikt fikk han dugelig med juling da han talte bibelens budskap. Som en tidlig utgave av Gandhi, eller en sein utgave av Jesus, vendte han det andre kinnet til og lot det stå sin prøve. Medisinstudiene fikk han også bruk for en gang da han traff en spedalsk på gata. St. Filip gav den spedalske sin kappe og den spedalske ble umiddelbart frisk.
St. Luitgard: 26 år gamle
Matthias Braun laget denne statuen i 1710. Statuen regnes som Karlsbroens mest interessante sett fra et kunstnerisk perspektiv. Statuen viser da den blinde cisterciensnonnens visjon da Jesus viste seg og hun kysset hans sår.
St. Cajetan: Allerede som barn fikk St. Cajetan tilnavnet «helgenen»: Seinere ble det gjort om til «sjelejegeren». Før det altså igjen ble «helgenen» etter at han gjennom et helt liv brukte sin egen, og familiens, formue på å bygge sykehus og sin egen tid på å pleie pestpasienter.
St. Augustin: En filosof som brukte mye av livet på å forstå treenigheten. Legenden skal ha det til at han en dag spurte en gutt om hvorfor gutten gravde et hull i strandkanten. Guttens svar var at han forsøkte å få alt vannet ned i hullet. Augustin konstaterte hoderystende at det var umulig, hvorpå gutten svarte det var like umulig å forstå treenigheten med Augustins begrensede intellekt. Forfjamset ser Augustin bort et øyeblikk og da han ser tilbake er gutten borte. I etterkant er dette forklart med at gutten var en engel sendt av Gud og Augustin ble kanonisert. Siden historien fant sted ved strandkanten symboliseres ofte St. Augustin med et skjell. Derfor illustrerer statuen en engel som heller sjøen ut av et skjell sammen med helgenen.
St. Nikolas av Tolentino: Her har vi et arbeidsjern av de sjeldne. Han har fått skylda for 300 mirakler hvor av 3 var oppstandelser. Kan hende det ikke er så rart at djevelen en gang gav ham en omgang med kjeppen?
St. Judas Thaddaeus: Denne mannen må ikke forveksles med Judas Iscariot. Helgenen Judas var og en av Jesus sine disipler og forkynte bibelen i Judea, Syria, Libya og rundt om kring. Vanligvis portretteres han med flammer rundt hodet, på Karlsbroen derimot holder han en kjepp.
St. Vincent Ferrer og St. Prokopius: Kunstnerisk sett en av de viktigste statuene på Karlsbroen. Da bildet ble tatt har helgenene fått tannregulering som er noe ute av kontroll.
St. Frans av Assisi: Også dyr trenger sin beskytter og helgen. Her kommer St. Frans inn i bildet. Da han ble bestekompis med ulven som terroriserte en landsby og spiste alt fjærkre var grunnen lagt for senere kanonisering.
St. Anthonius av Padua: Helgenen står her mellom to vaser mens han holder Jesus.
St. Ludmilla: Bestemoren til St. Václav. Noen familier har tydeligvis helgen-genet. Bortsett fra broren til St. Václav selvsagt.
St. Johannes Nepomuk: Ser du en statue eller bilde av en skjeggete kar med fem stjerner rundt hodet er det St. Johannes Nepomuc. På sokkelen viser et kobber-bilde hvordan Johannes ble tippet over en bro og døde som martyr. Det betyr visst hell og lykke om en berører dette bildet, derfor er det så blankt og fint.
St. Norbert, St. Václav og St. Sigismund: Statue fra 1853.
St. Frans Borgia: Den spanske adelsmannen ble greve alt da han var 33 år gammel. Hans liv var lykkelig og fredelig, men da hans kone døde sa han fra seg sin adelige tittel og ble prest. Hans første messe tiltrakk seg så mange mennesker at alteret måtte flyttes utendørs.
Døperen Johannes: Dagens statue erstattet en som stod på samme tid tidligere. Den statuen viste Jesus sin dåp.
St, Kristoffer: Som en hyllest til kong Karl VI ønsket greve Antonin å bygge denne statuen i marmor. Det ble det ikke noe av.
St. Kyrillos og St. Methodios: Utdanningsdepartementet fikk reist denne statuen i 1938. Helgenene er de som introduserte kristendommen for Slaverne.
St. Josef: Statuen viser Josef som følger Jesus som barn. Tidligere sto det en lignende statue her, men kanonkuler vraka den fullstendig under revolusjonen i 1848.
St. Anna: Dette er moren til jomfru Maria.
Pietà: Maria Magdalena og Jomfru Maria sørger over den døde Jesus.
Korsfestelse fra 1600-tallet: Tidligere stod et krusifiks av tre her. Da var det broens eneste statue. I 1829 ble dette krusifikset reist i stedet og en jøde måtte betale for deler av den som straff for blasfemi.
St. Barbara, St. Margareta og St. Elisabeth: Statuen er signert Jan Brokoff, men man tror det er hans sønn som er kunstneren.
Jomfru Maria, St. Dominikus og St. Thomas: Dominikanerenes statue.
Jomfru Maria og St. Bernhard: Lidenskapsstatuen. Terninger, haner og offiserhanske er lidenskapssymboler.
Andre kilder: Gyldendals reiseguider «Praha» (2006)
